tirsdag 2. januar 2018

Finn adresser som blir berørt av flom

Dette er 4. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og som har tilgang til ArcGIS Online.
I denne øvingen skal du få gjøre en GIS-analyse. Men hva er egentlig en GIS-analyse? Det som er spesielt med et geografisk informasjonssystem (GIS) i forhold til andre informasjonssystemer, er at man benytter objektenes geografiske egenskaper til å finne svar på en rekke spørsmål.

Spørreord som gjerne benyttes i en GIS-analyser er;
hvor langt?,
hvor stort?,
hva finnes innenfor?,
hvilke objekter overlapper med hverandre?,
hvilken retning?, mm.

Når man sammenstiller geografiske data i et GIS-system finner man svar på spørsmål som man ellers ikke klarer å besvare med tradisjonelle it-systemer. I denne øvelsen skal du finne antall adresser som befinner seg innenfor en flomsone.

Logg deg inn på skolens ArcGIS Online konto med din bruker og åpne et nytt tomt kart. I øvre høyre hjørnet søker du etter Otta. Kartet zoomes automatisk inn på Otta i Sel kommune.

Velg Add -> Search for Layers og søk etter flom.

Legg til Flomsoner. Søk deretter adresser og legg til det nederste Matrikkel laget (se bildet):

Klikk på bildet for å forstørre.

Når du har fått lagt til både flom og matrikkeldata, sørger du for at bare AdressePunkt og 50-års flom er slått på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Deretter trykker du på Analysis og velger Manage Data -> Overlay Layers.

Velg AdressePunkt som Input layer og 50-års flom som Overlay Layer. Velg Intersect som Overlay metode. Gi resultat layer nytt navn: Adresser innenfor 50-års flomsone.

Pass på at det er krysset av for Use current map extent (se bildet):

Klikk på bildet for å forstørre.

Du kan nå trykke knappen Run Analysis. Etter en liten stund får du lagt til et nytt lag som inneholder de adressene som ligger innenfor flomsonen. Slå av Matrikkellaget og Flomsonelaget, slik at du kun har det nye laget i kartet ditt.

Du skal nå endre synboliseringen av de nye punktene. Klikke på ChangeStyle knappen under lagnavnet (se bildet under):

Klikk på bildet for å forstørre.

Trykk videre der det står Options og klikk på selve symbolet for å endre dette.

Velg Firefly og 16 som symbolstørrelse. Denne symboltypen er helt ny (Desember 2017) og egner seg spesielt godt på mørke bakgrunnskart.

Klikk på bildet for å forstørre.

Når du har fått til symboliseringen slik du ønsker kan du trykke OK og gå tilbake til kartet.

Det siste du skal gjøre er åpne tabellen for å se hvor mange adresser som ligger innenfor 50-års flomsonen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Antall adresser kan variere ettersom utstrekningen på analyseområdet kan være forskjellig. Denne analysen kan kjøres andre steder i landet også.

Husk at det at hele landet ikke er flomkartlagt, så det kan forekomme flom i områder som ikke ligger innenfor en kartlagt flomsone. Utbygging og erosjon kan føre til at vannet tar nye veier og fører til flom i nye områder.

Lagre gjerne kartet før du avslutter øvingen.







Legg til "live" værdata i kartet

Dette er 3. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og har tilgang til ArcGIS Online igjennom skolen.

Du har så langt lært å lage egne digitale kart og 3D scener. Du har også lært hvordan du kan danne et punktlag basert på x og y koordinater som ligger i en tabell. I denne øvingen skal du lære hvordan du henter inn karttjenester fra andre kilder.

Det er mange som tilbyr åpne karttjenester og mange av de norske dataforvalterne, som f.eks. Kartverket, NVE, NGU, Meteorologisk institutt, finner man via GeoNorge portalen. Vi skal derfor bli litt bedre kjent med denne portalen.
Gå inn på portalen og søk etter vær. Se at det kommer opp en del treff på Meteorologisk institutt. Vi skal senere bruke en tjeneste som ligger under Vær, hav og bølgekart, men først kan du også søke etter skred, og deretter etter flom, og tilslutt etter kulturminner. Se at noen av dataene tilbys som online tjenester, mens andre kan man laste ned. Vi skal i første omgang konsentrere oss om de online tjenestene. Disse tilbys som gjerne som wms-tjenester. WMS står for Web Map Service og er en åpen standard for produksjon av karttjenester. Prøv gjerne å søke opp andre data også.

Logg deg inn på din ArcGIS Online-konto og gå til fanen som heter Map/Kart. Sørg for at du har et nytt tomt kart. Legg til et nytt bakgrunnskart ved å velge Legg til /Add - > Browes Living Atlas Layers. Velg World Ocean Base og velg Add to map As Basemap (se bildet under):

Klikk på bildet for  å forstørre.

Trykk Close og se at bakgrunnskartet har endret seg.

Du skal nå legge til en karttjeneste fra Meteorologisk institutt. Gå derfor inn på GeoNorge-portalen og søk etter vær igjen. Trykk der det står vær, hav og bølgekart og skroll deg ned til der det står Distribusjon. Kopier url-linken under Get Capabilities Url (se bildet under):

Klikk på bildet for å forstørre.


Gå tilbake til kartet ditt og velg Add/Legg til -> Add layer from Web. Pass på at WMS er valgt i nedtrekksmenyen og lim inn den kopierte linken der det står URL. Trykk deretter på GET LAYERS og tilslutt på ADD LAYER.

Klikk på bildet for å forstørre.

Du har nå fått lagt til værdata. Trykk på pilen ved BarentsWatch og slå av det laget som heter kart. Slå videre på og av de andre lagene for å undersøke hvordan været er akkurat nå.

Klikk på bildet for å forstørre.

Les mer om BarentsWatch dataene her.

Som utfordring kan du nå legge på flere værdata fra Living Atlas. Søk etter Wind og legg til Current Wind and Weather Condition. Det er et tjeneste som dekker hele verdenog hvis du klikker på pilene får du mere informasjon:


Klikk på bildet for å forstørre.

Du har nå lært å legge til eksterne karttjenester til ArcGIS Online kartet ditt. Samme fremgangsmåte bruker du hvis du vil legge til karttjenester fra NGU (berggrunn) eller Riksantikvaren (kulturminner).

torsdag 7. desember 2017

Undersøke vulkaner og platetektonikk

Dette er 2. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og har tilgang til ArcGIS Online igjennom skolen. Dette er en øvelse som er beregnet på deg som er i ferd med å lære om platetektonikk og vulkaner.

I denne øvelsen skal du lage et kart som viser alle verdens vulkaner, men først kan du se igjennom dette historiefortellingskartet som handler om platenes bevegelser: Motion of Tectonic Plates.

En av hensiktene med denne øvelsen er å vise hvordan du kan laste inn tabelldata med x og y koordinater direkte inn i et kart. Du vil se at hver rad i tabellen danner et punkt i kartet.

Steg 1) Logg deg inn på skolens ArcGIS Online konto med din bruker. Når du kommer inn velger du Map fra menyen øverst. Hvis et allerede eksisterende kart åpnes, velger du "Create New Map".


Du skal nå jobbe med data som dekker hele verden og må derfor bytte til et annet bakgrunnskart.

Steg 2) Velg pilen ved siden av Add og velg Browse Living Atlas Layers. I dialog må du passe på å trykke på pilen ved siden av Add To Map under World Topographic Map og velg As Basemap.



Hvis du gjør feil her og kun legger til kartlaget som et et vanlig lag vil du antagelig ikke få et kart som dekker hele verden. Da kan du fjerne kartlaget ved å velge Remove:



Du skal nå ha et kart som viser hele verden og skal legge til en fil som inneholder plassering av vulkaner. Filen inneholder over 900 vulkaner og ved å studere plasseringen av disse vil man se et slags mønster. Filen er fra 2013, så den er ikke helt oppdatert, men den egner seg likevel i denne øvelsen.

Steg 3) Start med å laste ned en tabell med vulkaner fra denne siden. Filen legger seg gjerne under mappen Downloads på maskinen din.


Filen er en kommaseparert tekstfil som enten kan åpnes i excel eller i en teksteditor.

Steg 4) Åpne filen og studer innholdet.

Tabellen under består av rader og kolonner. Hver rad nedover i tabellen tilsvarer en vulkan og informasjon om hver vulkan er lagret i kolonner bortover i tabellen. Som du ser har tabellen to kolonner med koordinatinformasjon; X og Y. Disse koordinatene skal nå benyttes for å generere punkter i kartet. Lukk tabellen.

Steg 5) Ta tak i filen med vulkanene i utforskeren og slipp den inne i kartet


Steg 6) Du har nå fått et kart som viser alle vulkaner i verden og du kan trykke Done.


Spørsmål: Hva kjennetegner de områdene hvor flest vulkaner oppstår? Hvis du er usikker anbefaler jeg at du går tilbake til historiefortellingskartet i starten av øvelsen.

Steg 7) Lagre kartet hvis du ønsker å gå tilbake til dette senere.








Lag ditt første kart i ArcGIS Online

Dette er 1. øvelse for deg som er elev ved en videregående skole og har tilgang til ArcGIS Online. Du har antagelig lært om forskjellige digitale verktøy og muligens fått din første innføring i GIS.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva GIS er (det kan du lese om her), men i denne øvelsen skal du få prøve å lage ditt første online kart i et GIS-system som heter ArcGIS Online.

Steg 1) Logg deg inn på skolens ArcGIS Online med din ArcGIS Online bruker.
Du er nå logget inn på din skoles ArcGIS Online konto og kan undersøke innhold som ligger tilgjengelig på denne portalen.

Steg 2) Fra toppmenyen velger du Map (eventuelt Kart hvis du har norsk brukergrensesnitt)
Du er nå klar for lage ditt eget kart.
Zoom inn på skolen din.
Klikk på bildet for å forstørre

Steg 3) Test ut forskjellige Basemaps (bakgrunnskart)
Trykk på Basemaps og velg et annet bakgrunnskart. Hvis du allerede har lært om koordinatsystem vil du se at kartet endrer seg litt avhengig av om du velger UTM33 eller UTM32.

Steg 4) Trykk på Add+ for å legge til andre karttjenester
Du skal nå legge til skreddata, så velg "Search for layers" og skriv inn Skred.
Når du får opp et lag som heter Skreddata velger du Add og deretter Done Adding Layers.


Du har nå lagt til Skreddata. Disse dataene kommer fra forskjellige kilder; NVE og NGI.

Steg 5) Sjekk ut NVE og NGI sine hjemmesider.
Spørsmål: Hva driver NVE og NGI med?

Steg 6) Velg Knappen som heter "Show Map Legend" over innholdslisten til venstre. Du ser nå hva de forskjellige symbolene i kartet betyr.
Spørsmål: Hvilken type skred har forekommet nærmest din skole?


Steg 7) Du kan nå lagre kartet med et nytt navn ved å velge "Save as"


Du vil nå finne igjen kartet under ditt innhold på ArcGIS Online kontoen.

Steg 8) Velg Home -> Content (eventuelt Hjem->Innhold)


Under Content vil alle dine kart, kartlag og apper bli lagret:


Steg 9) Du skal nå legge skreddata til en 3D Scene. Fra menyen øverst velger du "Scene" og så velger du New Scene.

Steg 10) Du har er nå inne i en 3D Scene og kan begynne å leke deg med navigasjonsfunksjonaliteten. Test begge museknappene og musehjulet og prøv å navigere til skolen din.

Steg 11) Legg først til Bakgrunnskart Bilder:


Foreløpig virker kartet veldig flatt, så du skal derfor legge til et Elevation-layer.

Steg 12) Trykk Add Layers og søk etter Terreng.
Trykk på +-knappen ved laget GeocacheTerreng (Elevation Layer)


Hvis du nå zoomer inn og ut vil du se at det flate kartet har blitt til en 3D modell. Du skal nå legge til bygninger i 3D modellen.

Steg 13) Søk etter bygninger og legg til GeoSceneBygning (det kan ta litt tid å laste inn):


Du skal tilslutt legge til Skreddata som du så på tidligere.

Steg 14) Søk etter Skred og legg til laget Skreddata.
Legg merke til at det er enkelte bygninger som ligger innenfor utløpsområdet til steinssprang.


Steg 15) Når du er ferdig med å legge til kartlag trykker du Done og eventuelt lagrer Scenen.

Steg 16) For å lukke fanen på ventre side trykker du Close-knappen:


Du er nå i mål med denne øvelsen. Bra jobba!
















fredag 15. september 2017

Hjelp jeg har kjøpt ArcGIS!

Jeg er nok ikke den eneste som syns det er litt skummelt å starte opp med ny programvare. Jeg ser på meg selv som relativt oppegående når det gjelder håndtering av egen PC og IT-løsninger, men likevel er det en terskel hver gang jeg skal installere noe nytt. Slik er det også med mine kunder som skal i gang med ArcGIS plattformen for første gang.

Her er noe av det folk lurer på:
Hvor laster jeg ned programvaren? Hvordan er programvaren lisensiert? I hvilken rekkefølge bør jeg installere? Hvor finner jeg bakgrunnskart og annet innhold til kartet mitt? Hvordan kommer jeg i gang med ArcGIS Online? Finnes det gratis kursmateriell og andre hjelpedokumenter på nettet? Og hvor henvender jeg meg dersom jeg trenger hjelp?

Jeg har prøvd å gi svar på disse spørsmålene.

Ved bestilling av ArcGIS desktop får man tilgang til både de tradisjonelle ArcGIS desktop applikasjonene ( ArcMap og ArcCatalog) og den «nye» applikasjonen ArcGIS Pro som på sikt vil overta for ArcMap og ArcCatalog. Ingen grunn til panikk, ArcMap vil være supportert i mange år ennå, men videreutvikling skjer i ArcGIS Pro. Jeg anbefaler nye brukere å starte opp med ArcGIS Pro ettersom brukergrensesnittet er mer intuitivt og brukervennlig. Med en ArcGIS desktop lisens følger det også med en navngitt bruker i ArcGIS Online (1 navngitt bruker pr. ArcGIS for desktop lisens).


My Esri
Programvare lastes ned fra MyEsri. I en organisasjon er det gjerne en eller flere administratorer (ofte IT-avdelingen) som har tilgang til nedlasting fra MyEsri. Anbefaler at relevante installasjonfiler legges på en felles server, slik at brukerne kan aksessere installasjonfilene derifra ved installasjon på egne maskiner. 
Ved bestilling av ArcGIS programvare fra Geodata  får man en epost som inneholder en aktiveringslink slik at man får knyttet egen MyEsri bruker opp i mot Organisasjonens MyEsri konto.

Klikk på bildet for å forstørre

Hvis man ikke allerede har en MyEsri bruker må denne opprettes herifra.

ArcGIS Online
Ettersom ArcGIS Online følger med ArcGIS desktop får man også en aktiveringslink for å starte opp med ArcGIS Online. Hvis man har bare noen få ArcGIS desktop lisenser i organisasjonen bør det være en av ArcGIS desktop brukerne som aktiverer ArcGIS Online. I større organisasjoner med mange ArcGIS Online og ArcGIS desktop brukere anbefaler jeg at IT-avdelingen har en egen ArcGIS Online bruker for administrering av kontoen.
Se lenger ned i artikkelen info om hvordan man kommer i gang med ArcGIS Online.


Lisensiering
ArcGIS Pro kan lisensieres på forskjellige måter, men jeg anbefaler lisensiering igjennom organisasjonens ArcGIS Online. Det betyr at de som skal benytte ArcGIS Pro må ha en ArcGIS Online bruker. I ArcGIS Online er det enkelt å invitere inn nye brukere og tildele ArcGIS Pro lisenser til de som skal benytte programvaren.

De tradisjonelle ArcGIS desktop applikasjonene (ArcMap) må få lisenser fra MyEsri. Administrator har en fane der som heter licensing.
Klikk på bildet for å forstørre



Til opplysning er Esri i ferd med å bevege seg bort fra flytende lisenser, i og med at ArcGIS pro baserer seg på en NamedUser lisensmodell.

Ved bestilling av tilleggsmoduler (f.eks. 3D Analyst) får man tilgang til funksjoner som ligger i denne tilleggsmodulen. Det er ikke behov for å installere noe mer på maskinen ettersom de mest vanlig tilleggsmodulene installeres med kjerneprogrammet, men lisens for tilleggsmodulen må authoriseres/tildeles. 

Installasjon og autorisering
Jeg anbefaler at dere sjekker systemkravene til ArcGIS Pro, eventulet ArcGISdesktop før installasjon. 
Begge komponentene er forholdsvis enkle å installere (trykk next-next..).
Ved installasjon av tradisjonelle ArcGIS desktop anbefaler jeg at dere installere ArcGIS desktop Background Geoprocessing (64 bit) i tillegg til ArcGIS desktop.

Klikk på bildet for å forstørre



Lisenser til de tradisjonelle ArcGIS desktop applikasjonene autoriseres ved hjelp av ArcGIS Administrator. Det er også her man eventuelt kobler seg opp mot en lisensserver dersom man benytter flytende lisenser.

Klikk på bildet for å forstørre

Lisens til ArcGIS Pro får man tildelt igjennom ArcGIS Online. Administrator av ArcGIS Online gjør dette under Organisasjons-fanen på ArcGIS Online.

Klikk på bildet for å forstørre




Hvordan komme i gang med ArcGIS Online?
Geodata har mange artikler på sin hjemmeside som omhandler ArcGIS Online:

Her er noen eksempler som hjelper deg i gang:


Søk og bruk av offentlige karttjenester i ArcGIS Online:

Ta i bruk ferdige maler for bruk i ArcGIS Online:

Bakgrunnskart og andre tjeneser

Når man har fått startet programvaren ønsker man gjerne å komme i gang med å lage egne kart basert på online karttjenester. Her er en artikkel som beskriver hvordan man får lagt til online karttjenester til ArcGIS: http://gisblogg.blogspot.no/2017/07/tilgang-til-online-karttjenester.html

Programvare fra Geodata
Dersom man har kjøpt NT for desktop eller andre tilleggsmoduler som er utviklet av Geodata kan disse lastes fra denne siden.

Dersom du mangler en GeodataOnline bruker opprettes den her.

Tilleggsmoduler til ArcGIS desktop (f. eks. NT for desktop eller Arealplan for ArcGIS) må installeres helt til slutt.


Kurs og support
Som kunde av Geodata/Esri har du tilgang til mange gratis kurs via Esri Training. Administrator av ArcGIS Online kan gi din ArcGIS Online bruker tilgang til disse kursene. Det gjøres ved å gå inn på organisasjonsfanen og aktiver Esri tilgang.

Klikk på bildet for å forstørre

Geoodata arrangerer mange kurs i sine lokaler i Oslo. Sjekk kurskalender her.

Som kunde har du også tilgang til Geodata support.

Lykke til med ArcGIS plattformen!






tirsdag 22. august 2017

En gullgruve med data

Laserdata er nå gratis tilgjengelig for hele landet og det er på tide å ta i bruk denne gullgruven med høydedata. De brukes til å lage nøyaktige terrengmodeller (DTM) og overflatemodeller (DSM). Terrengmodellene gjengir bakkenivå, mens overflatemodellene inkluderer objekter som er over bakken, som f.eks. bygninger og vegetasjon. Laserdata brukes til veldig mye forskjellig. I synlighetsanalyser er det en fordel å ta utgangspunkt i den faktiske overflatemodellen, for å finne ut om det finnes objekter som f.eks. hindrer fri sikt. I det siste har det vært mye fokus på flom som følge av mye nedbør. Med nøyaktige terrengmodeller er det mulig å modellere hvor overflatevann vil renne. Og ikke minst benyttes laserdata av skogbransjen til skogtaksering og planlegging av skogsbilveier.

Dette blogginnlegget er egentlig mest ment som hjelp til meg selv. Jeg jobber forholdsvis sjelden med laserdata, så hver gang jeg skal kjøre en laserdemo for en kunde, må jeg alltid bruke en del tid på egen kompetanseheving på forhånd. I dette blogginnlegget har jeg ikke tenkt å bruke tid på å forklare hva laserdata er, for det er det mange som har gjort bedre før meg (se linker tilslutt i artikkelen), men jeg har tenkt å vise hvordan man kan jobbe med laserdata i ArcGIS Pro.

Jeg starter med å laste ned 2 laserdataprosjekter for gården min fra kartverkets Høydedata, ett prosjekt fra 2009 og ett prosjekt fra 2011. Grunnen til at jeg laster ned to prosjekter er at jeg senere skal analysere forskjellen mellom de datasettene. Har det skjedd noen endringer i terrenget mellom 2009 og 2011?

Klikk på bildet for å forstørre

Jeg laster ned prosjektene på zlas format, for de kan leses direkte inn i ArcGIS.
Jeg leser dataene inn i et kart (2D) og en scene (3D):

Klikk på bildet for å forstørre

Klikk på bildet for å forstørre

Som dere ser over, så består kartet og scenen av mange zlas lag og man ser tydelig grensen mellom lagene. Jeg liker derimot å lage et laserdataset som dekker prosjektområdet mitt. Da kan jeg behandle alle filene som ett lag, ved f.eks. filtrering, symbolisering ++

Jeg bruker verktøyet Create LAS Dataset til dette:

Klikk på bildet for å forstørre

Jeg har etter denne jobben et lag med laserpunkter å forholde meg til:

Klikk på bildet for å forstørre

Det finnes mange veier å gå for å jobbe videre med disse dataene. For å kunne gjøre analyser på dataene liker jeg å få de over på et rasterformat, slik at jeg kan lage en hillshade (fjellskygge), analysere helning, gjøre dreneringsanalyser, siktsanalyser med mere.

Det enkleste er å konvertere laserdatasettet direkte til et rasterdataset ved hjelp av verktøyet LAS Dataset To Raster

Tips: En annen vei er å lage en Terrain og så videre konvertere Terrain til Raster. Da kan man hente inn høydeverdier fra vannkontur, veier etc. for å få en mer nøyaktig overflate. 

Før jeg starter konvertering kan jeg gjøre filtrering på laserdatasettet. Dette for å definere om jeg vil konvertere bakkenivå eller overflatenivå. Hvis jeg ikke foretar noen filtrering er det overflatenivå som konverteres.

Klikk på bildet for å forstørre


Når jeg har fått laget den nye overflaten kan jeg benytte en av Raster Functions til å f.eks. lage et Hillshade lag.

Klikk på bildet for å forstørre

Ved å lage Hillshade får man dannet en 3D effekt som vist i bildet under.

Klikk på bildet for å forstørre

Nå vil jeg lage et raster som definerer bakkenivå. Før jeg kjører LAS Dataset to Raster må jeg derfor gjøre en filtrering (Ground) på laserdatasettet.

Klikk på bildet for å forstørre

Ved å kjøre Hillshade funksjon på dette nye laget ser jeg tydelig forskjell på overflatenivå (som inneholder bygninger og vegetasjon) og bakkenivå. Strukturer i berggrunnen, samt elvedaler kommer tydeligere frem i det nye hillshadelaget.

Klikk på bildet for å forstørre

Lagene kan videre hentes inn i Scene for visualisering i 3D.

Klikk på bildet for å forstørre


Jeg har nå vist hvordan man henter laserdata inn i ArcGIS Pro og konverterer til raster (f.eks. en terrengmodell).
Flere analyser kommer i et blogginnlegg senere.


Nyttige linker:


Geodatas historiekart: Områdeplan i 3D

ArcGIS desktop hjelp: Hva er laserdata? 

Terratec: Terrengmodeller











fredag 18. august 2017

Innsamling av data i felt

Denne uken har jeg fått vært med NMBU studenter på feltarbeid. Det jeg husker fra min egen studietid var at jeg syns feltarbeid var veldig gøy, men at det av og til var litt kjedelig å ta tak i notatene fra feltarbeidet og prøve å tolke de når man kom tilbake til arbeidspulten. Notatene var av og til vanskelige å tyde (pga stygg håndskrift, blaute og skitne ark, samt ufullstendige notater). Posisjon av feltobservasjoner ble også ganske unøyaktig. Hvor hadde vi egentlig vært?

Målet mitt denne uken var å lære mer om hvilke behov studentene i dag har i felt og om GIS kan hjelpe de både i forkant av feltarbeidet og ute i felt. 
I ArcGIS Online er det mulig å sette opp kart som man tar med seg ut i felt og jeg ønsket å finne ut om Collector for ArcGIS var egnet til studentenes feltarbeid.

Steg 1: Forundersøkelser
Før feltarbeidet fikk jeg litt informasjon om hvilke data som skulle samles inn i felt. Jeg fikk vite at vi skulle beskrive lokaliteter og ta jordprøver for å undersøke sjiktene i bakken. Noe av det som skulle undersøkes var vegetasjon, drenering, opphavsmateriale (marin, elv, morene..), lagdeling i jordprøver med mere.

Steg 2: Opprette database
Jeg laget en database i ArcGIS Pro med en objektklasse som het Observasjoner og som inneholdt egenskapsfelt for de temaene vi skulle undersøke. Jeg laget også en domeneliste (plukkliste) som definerte gyldige verdier på noen av egenskapene. 

Opprettelse av en objektklasse i ArcGIS Pro (klikk på bildet for å forstørre):


Definering av hvilke egenskaper objektklassen skal ha (klikk på bildet for å forstørre):


Opprettelse av domeneliste. Dette gjøres på geodatabasenivå (klikk på bildet for å forstørre):



Kobling av domenelisten til riktig egenskapsfelt (klikk på bildet for å forstørre):



Steg 3: Publisere ut til ArcGIS Online
Videre la jeg objektklassen til et kart i ArcGIS Pro og symboliserte med et rødt punkt. Når det var gjort var jeg klar for publisering av laget ut til ArcGIS Online.

Høyreklikk på laget i kartet og velg Share As Web Layer (klikk på bildet for å forstørre):

Her måtte jeg passe på å sette at tjenesten skulle være redigerbar (se over).


Steg 4 : Lage kart
I ArcGIS Online dukket tjenesten opp under innholdsfanen (klikk på bildet for å forstørre):


For at jeg skulle kunne lagre bilder på hvert observasjonspunkt måtte jeg aktivere vedlegg (klikk på bildet for å forstørre):

Når det var gjort kunne jeg lage et kart i ArcGIS Online som inneholdt laget Observasjoner.

Jeg la inn et testpunkt i kartet for å sjekke at redigeringsfunksjonaliteten og domenelistene fungerte (klikk på bildet for å forstørre):


Steg 5: Åpne kart i Collector

I collector -appen som jeg har på min mobil kunne jeg videre åpne kartet som jeg hadde satt opp i ArcGIS Online og med denne appen kunne jeg redigere på laget. 

Trykk på pluss-knappen for å legge inn nytt observasjonspunkt (klikk på bildet for å forstørre):


Legg inn punktet ved å klikke i kartet (klikk på bildet for å forstørre):


Legg inn verdier i egenskapsfeltene og trykk Send inn for å lagre (klikk på bildet for å forstørre):


I det punktet var lagret fra Collector-appen, var informasjonen tilgjengelig i ArcGIS Online. Det betyr at kollega Roy kunne følge med på mitt feltarbeid på Ås fra sin kontorpult i Harran.

Erfaring:
Jeg må først påpeke at mine meninger og råd ikke er helt objektive, da jeg jobber for den norske distributøren av ArcGIS plattformen. Men her kommer likevel egne erfaringer fra feltarbeidet.

Min erfaring fra feltarbeidet var at Collector-appen var enkel å bruke. GPS-koordinatene blir ikke bedre enn GPS-mottakeren på mobilen, men for denne type feltarbeid var posisjonen nøyaktig nok. I tett skog hadde mobilen av og til problem med å få nok GPS-signaler til å kunne angi nøyaktig posisjon, men da la jeg heller inn posisjonen ved å klikke i kartet. 

Bruk av ferdigdefinerte domenelister effektiviserte feltarbeidet, for da valgte jeg egenskapsverdier fra en nedtrekksliste i steden for å skrive de inn. 

Det å få lagret informasjon om observasjonspunktene direkte i en database sparte meg for en del etterarbeid når jeg kom tilbake til kontoret. Da kunne jeg starte på jobben med å analysere dataene med en gang. Jeg kommer nok til å benytte Collector for ArcGIS i felt senere og anbefaler andre å teste ut mulighetene.

Nyttige linker:
Kollega Roy har laget en Youtube-video som beskriver hvordan man skaper et prosjekt for innsamling av data i felt: Skap et prosjekt for innsamling av data i felt. I videoen er ArcMap benyttet, men det gjøres forholdsvis likt i ArcGIS Pro (som jeg har beskrevet over).

Kollega Tore har laget en StoryMap som inneholder mange maler som er tilrettelagt for datainnsamling i felt. Last gjerne ned malene og modifiser de til eget formål. Link til StoryMap.